Kevin McClory

Sist endret: 4. February 2012

Ian Fleming forsøkte lenge før Dr. No ble filmatisert å få filmet sin romanfigur. Det var mange penger i film, og det var jo noe Fleming som kjent var svært glad i. Flere av Flemings romaner er basert på ulike filmmanus han skrev opp gjennom årene. Dette var også tilfelle når han utga Thunderball. Det eneste problemet var at Fleming ikke var alene om å skrive filmmanuset han baserte boken på.

I sin jakt på en mulig filmatisering, hadde Fleming kommet i kontakt med den irske filmprodusenten Kevin McClory. McClory så med en gang potensialet i Bond på lærretet, og overtalte Fleming til sammen å skrive et filmmanus. McClory anså filmene for kompliserte å filmatisere, og siden både McClory og Fleming hadde hjertet sitt i Karibien (pluss at det var billig der) ble store deler av historien også lagt dit. Det passet også godt med McClorys ide om undervannsscener.

McClory og Fleming skrev et titalls filmmanus sammen med Flemings venner Ivar Bryce og Ernest Cuneo. Finishen på manusene ble gjort av Jack Wittingham. MGM hevdet siden at Wittingham gjorde mesteparten av arbeidet, og at McClorys innvolvering var heller liten. Arbeidstittelen på filmen var Longitude 78 West, og organisasjonen SPECTRE blir introdusert, samt deres plan om å stjele to atombomber fra NATO. Navnet Thunderball kom først senere, enten foreslått av Fleming eller Wittingham.

I 1959 produserte også McClory filmen The Boy and The Bridge. Filmen floppet, og Fleming begynte å tvile på McClory. I 1960 trakk så filmens hovedsponsor seg, og Fleming så filmen forsvinne i det blå. Så når han skulle skrive sin neste Bond-bok, brukte han uklokt nok filmanusene, og boken ble Thunderball. McClory og Wittingham nølte ikke med å saksøke for brudd på opphavsrettighetene, og de fikk fullt medhold. McClory fikk film- og TV-rettighetene til boken og alle manusene de hadde skrevet sammen. Samt at i alle fremtidige utgaver av boken måtte det stå “basert på et filmmanus av Kevin McClory, Jack Wittingham og Ian Fleming”. Mange mener at dommen i 1963 var avgjørende for Flemings for tidlige død året etter.

Mens rettsaken pågikk, hadde EON kjøpt opp filmrettighetene til alle Bond-bøkene (utenom Casino Royale), og begynt filmatiseringen. Meningen var å begynne med Thunderball, men ble forkastet til fordel for Dr. No grunnet bråket med rettigheten. Så når McClory fikk film- rettighetene til Thunderball i 1963, hadde Dr No og From Russia With Love gått sin seiersgang verden over. Derfor slet McClory med å finne sponsorer til et konkurrerende prosjekt. Han henvendte seg derfor til EON med forslag om at de fikk filme Thunderball, mot at McClory fikk stå som produsent og fikk 20% av inntektene. EON gikk med på det, siden de mente at Thunderball var en av Flemings beste bøker og de ville ikke at noen andre skulle filmatisere den. I Tillegg hadde McClory gjort en mengde forbredelser til filmingen, som forenklet arbeidet betraktelig.

McClory fikk presset inn en klausul om at etter ti år, skulle han kunne begynne å filmatisere et av de andre Thunderball-manusene. EON regnet egentlig med at interessen for serien ville avta på 70-tallet. Men den gang ei…

Ti år senere, i 1975, lanserte McClory filmprosjektet James Bond of the Secret Service, som bl.a. Sean Connery var med å skrev på. Og rettsakene begynte… McClory mente han hadde rettighetene til SPECTRE og Blofeld, og for sikkerhets skyld ble Blofeld fjernet fra The Spy Who Loved Me. I For Your Eyes Only blir også en navnløs karakter lik Blofeld terminert i åpningssekvensen. Han har aldri igjen dukket opp i en EON-film.

McClory vandret hvileløst rundt i Hollywood med det han hevdet var rettighetene til James Bond, uten å få napp hos noen studioer. Ikke før i 1981, da han traff advokaten/produsenten Jack Schwarzman. Sammen klarte de å overevise Warner Bros. og Sean Connery om å være med, og i 1983 kom Never Say Never Again. Men takket være nye rettsavgjørelser måtte handlingen være nærmest identisk med Thunderball, så det er mer snakk om en nyinnspilling enn en ny film. Never Say Never Again kom samtidig med Octopussy, og kom i skyggen av denne. Men tjente allikevel godt med penger.

Så var det stille til 1996, da McClory annonserte at han ville spille inn Bond-filmen Warhead 2000 AD. Men året etter solgte McClory sine rettigheter til Thunderball til Sony/Columbia, som igjen annonserer at de vil produsere sin egen Bond-serie. De bestemte at det var verdt risikoen å gå i klinsj med MGM/UA om rettighetene, siden de potensielle inntektene var så høye. I 1998 saksøkte Sony og McClory MGM/UA. De menet at siden Thunderball var så viktig for Bonds popularitet, hadde de rett på deler av MGM/UAs inntekter de siste 35 årene. MGM/UA saksøkte igjen Sony for $25.000.000 av diverse årsaker. Bond-filmene er ytterst vikyig for MGM, som ikke har gått så godt økonomisk.

MGM vant første runde, og retten forbød Sony å planlegge nye Bond-filmer. Men Sony anket i 1999, før de inngikk en avtale med MGM, og de har nå gitt opp. MGM fikk også rettighetene til Casino Royale og Never Say Never Again. Men dette var uten McClorys samtykke, og han sverget på å fortsette kampen sin. Men hans ankeapell ble avslått i 2000 og sist i september 2001.

Men han kommer sikkert tilbake…

Stikkord: , ,