Biljakt med Bond og Bond og Bond og Bond og Bond
Postet: 26. februar 2013 Ingen kommentarer
Fant denne videoen på YouTube etter at den ble nevnt på Oscar-utgaven av podcasten til Empire (anbefales) som en av mange videoer bedre enn klippvideoen som ble vist under årets Oscar-utdeling. Det er en reklamefilm for Sky sin egen Bond-kanal som de lanserte i fjor høst, Sky Movies 007. Der de har klippet biljakten på begynnelsen av Quantum of Solace sammen med biljakter fra filmer med de andre Bond-skuespillerene. En gøyal, liten film. Ta en titt:
Blandet Bond under årets Oscar-utdeling
Postet: 25. februar 2013 Ingen kommentarer
Årets Oscar-utdeling er over, og jeg har fått sovet ut etter å hatt Seth MacFarlane og NRK som selskap frem til klokken seks i dag tidlig. Det ble en skuffelse (dog en ikke veldig overraskende en) for norske Kon Tiki, mens våre svenske brødre hadde både en og to fingre borti tre forskjellige priser: Searching for Sugar Man, regissert av Malik Bendjelloul, løp jublende avgårde med Oscar for beste dokumentar. Paul NJ Ottosson tok hjem Oscar for beste lydredigering for Zero Dark Thirty, og det gjorde også landsmannen Per Hallberg (sammen med Karen Baker Landers), siden det var delt førsteplass i kategorien. Dette er bare sjette gang en pris er delt, og første gang for lydredigering. Og filmen Halberg fikk prisen for: Skyfall.
Per Hallberg og Karen Baker Landers med hver sin Oscar-statuett, for beste lydredigering. Bilde fra The Guardian.
Og med dette endte en Oscar-tørke for Bond-filmene, som har vart siden den 38. Oscar-utdelingen (dette var den 85.), da Thunderball vant Oscar for beste spesialeffekter. Nå må det jo sies (eller skrives) at Bond-filmene ikke alltid har hatt merkelappen «Oscar-verdige», men nå er det jo mange tekniske priser, og Bond-filmene burde vært mer representert enn de har vært. Ville jeg mene.
Men Skyfall stoppet ikke der: Storfavoritten Adele fikk prisen for beste sang, sammen med Paul Epworth. I tillegg måtte Skyfall kaste inn håndkledet i disse kategoriene: Beste lydmiks, beste kinomatografi, beste orginalmusikk, og beste produktplassering. Ok, en av de kan være feil.
Adele og Paul Epworth med sine statuetter for Skyfall. Bilde fra The Guardian
Showet ellers var grei skuring. Ingen skandaler eller store overraskelser. Ikke annet enn at Bond-hyllesten som var hauset opp før showet, var litt stusselig. Halle Berry introduserte hyllesten, med litt snubling i ordene, som skulle fokusere på musikken fra filmene. Så fikk vi presentert en ikke veldig orginal samling med kjappe klipp fra filmene, som kanskje var litt i lengste laget. Før teppet gikk opp for Dame Shirley Bassey, som fremførte Goldfinger. Og som alle andre enn jeg ser ut til å synes var fortreffelig. Og så var det reklame.
Adele fremførte senere Skyfall i glitrende kjole, med et glitrende bakteppe. Og så spilte man tonene til Nobody Does It Better da Jane Fonda og Michael Douglas kom ut for å presentere prisen for beste regi. Og det var alt av Bond. Personlig, hvis jeg skal dra frem et musikalsk høydepunkt, så blir det ikke et av Bond-innslagene, men Les Miserables-innslaget, der hovedrolleinnhaverene sang en medely fra filmen.
Ryktene gikk jo i høygir før utdelingen om at alle skuespillerene, fra Sean Connery til Daniel Craig, vill opptre under hyllesten. Men det ble ikke noe av da Connery og Pierce Brosnan takket nei. Visstnok. Det ryktes også om at hyllesten besto av en del til, men at den ble kuttet av tidshensyn. Men igjen rykter.
Så får vi se om det tar 47 år før neste statuett kommer.
Gode penger i Bond-tegneserier
Postet: 13. februar 2013 Ingen kommentarer
Da jeg til min store overraskelse oppdaget at jeg manglet de to første numrene av James Bond-tegnerserien The Quasimodo Gambit fra 1995, surfet jeg innom mine venner på eBay for å se om det var lett å få tak i de. Og det var det, selv om det var flest auksjoner på det siste nummeret, som jeg har. Men det var en annen auksjon som jeg fant mer interresant: En fin utgave av DC Showcase-utgaven av Doctor No fra 1963.
Dette er en tegneserie basert på filmmanuset til filmen Dr No fra 1962, og ble først publisert i Storbritannia som en utgave av Classics Illustrated (Illustrerte klassikere). Forlaget hadde ikke rettigheter til å utgi den i USA, så der ble den utgitt av DC Comics, som en del av deres Showcase-serie. Den solgte visstnok ikke så veldig godt, og er den eneste James Bond-utgaven fra DC.
Serien kom forøvrig ut på norsk i 1963, som nummer 6 av Detektivserien, utgitt av Illustrerte Klassikere A/S.
Da jeg først så auksjonen lå det øverste budet på rundt $20, og der holdt det seg frem til omtrent et døgn før auksjonen gikk ut, da den gjennom noen bud gikk opp til $45. Jeg var med opp til $80, et bud som holdt seg frem til to stykken bød opp prisen til $135,49 (ca kr. 750) rett før auksjonen gikk ut. Og det er ikke en alt for skummel pris: Og det er greit å vite hvor man kan risikere å betale for en utgave.
Det ligger ute to andre Doctor No-auksjoner akkurat nå. En der midtsiden av bladet er løst, og en der ryggen er revet. Blir spennende å se hva ikke perfekte numre går for.
Gode og dårlige Agent X9-nyheter
Postet: 04. februar 2013 Ingen kommentarer
Bladet Agent X9 kutter utgivelser og går fra tretten nummer i året, til åtte fra og med i år. Som jo er litt trist lesing, men ikke uventet. Fantomet har også kuttet ned til tretten utgivelser i året, og Conan er kuttet helt ut. Så tegneseriemarkedet er ikke hva det en gang var i Norge.
Det Agent X9 skriver i siste nummer er at selv om antall utgivelser går ned, så går sideantallet opp, fra 96 til 122 sider. Og de ekstra sidene vil bli fylt av gamle Agent X9-schlägere som Garth, Sporhundene, Paul Temple og … James Bond. Så Bond får et bladhyllecomback. Siste norske Bond-utgivelse var i 2001, så det på tide. Regner med at det er de gamle Fleming-historiene som det børstes støv av, og ikke de nordiske Semic-historiene fra 80 og 90-tallet.
Om opptrykk av gamle serier er nok til å redde Agent X9 fra de evige bladhyller gjenstår å se, jeg vil uansett fortsette å kjøpe det. Samt prøve å fylle de litt skumle store hullene i samlingen av gamle nummer.
Neste Agent X9 kommer i butikkene 25. februar, dog uten Bond, men med Garth.
Skuffende midnattspremière for Skyfall fra Oslo Kino
Postet: 27. oktober 2012 Ingen kommentarer
Skyfall hadde ordinær kinopremière i Norge fredag 26. oktober (dvs. i går), og første forestilling var satt opp til å begynne ved midnatt mellom 25. og 26. Billettene ble lagt ut på Global James Bond Day, den 5. oktober, og jeg fikk billetter til mine faste plasser på Colosseum til midnattsforestillingen like etter at billettene var i salg på nettet. Og det skjedde etter at de som hadde møtt personlig opp på Saga (som jeg dessverre ikke hadde mulighet til) hadde fått sine velfortjente billetter.
Nå er en James Bond-première en stor sak rent markedsføringsmessig, og det er vanskelig å unngå å få ansiktet dyttet full av Bond-reklamer i en eller annen form. Skyfall vasser tydeligvis i romslige budsjetter Så da synes jeg er litt stusselig at det ikke ble gjort noe mer ut av den første ordinære visningen. Jeg mener ikke festpremièretakter, som hadde skjedd før på dagen og fikk sine spaltemeter/piksler, men i alle fall noe som gjorde denne forestillingen litt anderledes enn en vanlig forestilling. Trekning av noen giveaways, en liten intro til filmen, eller noe annet for å gjøre det til noe spesielt. Og for mange i salen var dette en kul forestilling utenom det vanlige, og smoking/dress-tettheten var stor.
Når jeg kom til Colosseum før forestillingen var det eneste tegnet til noe utenom det vanlige, at man fortsatt ryddet opp etter festpremièren. Ryddet før bermen kom. Og 0:07 var det ingen Bond på skjermen, men en eller annen sliten reklame som surret og gikk. Først kvart over tolv kom MGM-logoen på skjermen, og filmen begynte. Og når filmen var ferdig og den spredte applausen hadde lagt seg, gikk man ut av kinoen som om det var en hvilken som helst annen forestilling, bortsett fra at det var litt senere enn vanlig, selv for en nattkino.
På vei bort fra kinoen overhørte jeg faktisk noen som klagde på at raden foran han hadde «vært full av en fanklubb eller noe sånn», og det var uhørt at noen skulle klappe og le under en forestilling (der Bond gjorde noe bondsk). Mulig han jobbet for Oslo Kino.
En jeg kjenner sa at han gjerne skulle hatt en mellomperiode mellom ung og sint, og gammel og bitter. Det er godt mulig jeg også er forbi den potensielle perioden…
Min anmeldelse av filmen kommer snart. Må bare se den en gang til.
