Per Hallberg og Karen Baker Landers med hver sin Oscar-statuett, for beste lydredigering. Bilde fra The Guardian.

Og med dette endte en Oscar-tørke for Bond-filmene, som har vart siden den 38. Oscar-utdelingen (dette var den 85.), da Thunderball vant Oscar for beste spesialeffekter. Nå må det jo sies (eller skrives) at Bond-filmene ikke alltid har hatt merkelappen «Oscar-verdige», men nå er det jo mange tekniske priser, og Bond-filmene burde vært mer representert enn de har vært. Ville jeg mene.

Men Skyfall stoppet ikke der: Storfavoritten Adele fikk prisen for beste sang, sammen med Paul Epworth. I tillegg måtte Skyfall kaste inn håndkledet i disse kategoriene: Beste lydmiks, beste kinomatografi, beste orginalmusikk, og beste produktplassering. Ok, en av de kan være feil.

Adele og Paul Epworth med sine statuetter for Skyfall. Bilde fra The Guardian

Showet ellers var grei skuring. Ingen skandaler eller store overraskelser. Ikke annet enn at Bond-hyllesten som var hauset opp før showet, var litt stusselig. Halle Berry introduserte hyllesten, med litt snubling i ordene, som skulle fokusere på musikken fra filmene. Så fikk vi presentert en ikke veldig orginal samling med kjappe klipp fra filmene, som kanskje var litt i lengste laget. Før teppet gikk opp for Dame Shirley Bassey, som fremførte Goldfinger. Og som alle andre enn jeg ser ut til å synes var fortreffelig. Og så var det reklame.

Adele fremførte senere Skyfall i glitrende kjole, med et glitrende bakteppe. Og så spilte man tonene til Nobody Does It Better da Jane Fonda og Michael Douglas kom ut for å presentere prisen for beste regi. Og det var alt av Bond. Personlig, hvis jeg skal dra frem et musikalsk høydepunkt, så blir det ikke et av Bond-innslagene, men Les Miserables-innslaget, der hovedrolleinnhaverene sang en medely fra filmen.

Ryktene gikk jo i høygir før utdelingen om at alle skuespillerene, fra Sean Connery til Daniel Craig, vill opptre under hyllesten. Men det ble ikke noe av da Connery og Pierce Brosnan takket nei. Visstnok. Det ryktes også om at hyllesten besto av en del til, men at den ble kuttet av tidshensyn. Men igjen rykter.

Så får vi se om det tar 47 år før neste statuett kommer.

Dette er en tegneserie basert på filmmanuset til filmen Dr No fra 1962, og ble først publisert i Storbritannia som en utgave av Classics Illustrated (Illustrerte klassikere). Forlaget hadde ikke rettigheter til å utgi den i USA, så der ble den utgitt av DC Comics, som en del av deres Showcase-serie. Den solgte visstnok ikke så veldig godt, og er den eneste James Bond-utgaven fra DC.

Serien kom forøvrig ut på norsk i 1963, som nummer 6 av Detektivserien, utgitt av Illustrerte Klassikere A/S.

Da jeg først så auksjonen lå det øverste budet på rundt $20, og der holdt det seg frem til omtrent et døgn før auksjonen gikk ut, da den gjennom noen bud gikk opp til $45. Jeg var med opp til $80, et bud som holdt seg frem til to stykken bød opp prisen til $135,49 (ca kr. 750) rett før auksjonen gikk ut. Og det er ikke en alt for skummel pris: Og det er greit å vite hvor man kan risikere å betale for en utgave.

Det ligger ute to andre Doctor No-auksjoner akkurat nå. En der midtsiden av bladet er løst, og en der ryggen er revet. Blir spennende å se hva ikke perfekte numre går for.

Det Agent X9 skriver i siste nummer er at selv om antall utgivelser går ned, så går sideantallet opp, fra 96 til 122 sider. Og de ekstra sidene vil bli fylt av gamle Agent X9-schlägere som Garth, Sporhundene, Paul Temple og … James Bond. Så Bond får et bladhyllecomback. Siste norske Bond-utgivelse var i 2001, så det på tide. Regner med at det er de gamle Fleming-historiene som det børstes støv av, og ikke de nordiske Semic-historiene fra 80 og 90-tallet.

Om opptrykk av gamle serier er nok til å redde Agent X9 fra de evige bladhyller gjenstår å se, jeg vil uansett fortsette å kjøpe det. Samt prøve å fylle de litt skumle store hullene i samlingen av gamle nummer.

Neste Agent X9 kommer i butikkene 25. februar, dog uten Bond, men med Garth.

Nå er en James Bond-première en stor sak rent markedsføringsmessig, og det er vanskelig å unngå å få ansiktet dyttet full av Bond-reklamer i en eller annen form. Skyfall vasser tydeligvis i romslige budsjetter Så da synes jeg er litt stusselig at det ikke ble gjort noe mer ut av den første ordinære visningen. Jeg mener ikke festpremièretakter, som hadde skjedd før på dagen og fikk sine spaltemeter/piksler, men i alle fall noe som gjorde denne forestillingen litt anderledes enn en vanlig forestilling. Trekning av noen giveaways, en liten intro til filmen, eller noe annet for å gjøre det til noe spesielt. Og for mange i salen var dette en kul forestilling utenom det vanlige, og smoking/dress-tettheten var stor.

Når jeg kom til Colosseum før forestillingen var det eneste tegnet til noe utenom det vanlige, at man fortsatt ryddet opp etter festpremièren. Ryddet før bermen kom. Og 0:07 var det ingen Bond på skjermen, men en eller annen sliten reklame som surret og gikk. Først kvart over tolv kom MGM-logoen på skjermen, og filmen begynte. Og når filmen var ferdig og den spredte applausen hadde lagt seg, gikk man ut av kinoen som om det var en hvilken som helst annen forestilling, bortsett fra at det var litt senere enn vanlig, selv for en nattkino.

På vei bort fra kinoen overhørte jeg faktisk noen som klagde på at raden foran han hadde «vært full av en fanklubb eller noe sånn», og det var uhørt at noen skulle klappe og le under en forestilling (der Bond gjorde noe bondsk). Mulig han jobbet for Oslo Kino.

En jeg kjenner sa at han gjerne skulle hatt en mellomperiode mellom ung og sint, og gammel og bitter. Det er godt mulig jeg også er forbi den potensielle perioden…

Min anmeldelse av filmen kommer snart. Må bare se den en gang til.

Så hvorfor denne plutselige spoilerangsten? Jo, den kom når jeg bladde gjennom den nyeste Bond On Set-boken, med bilder og manusutdrag fra Skyfall. Og på slutten av boken avslørte den noe som kunne ha vært en kul ting å først få vite når jeg så filmen. For jeg vet mye om handlingen allerede, og denne detaljen hadde det også svirret rykter om. Men den var aldri bekreftet av de som bekreftet sånt. Og så slo det meg at en av de beste kinoopplevelsene jeg hadde hatt på lenge, var å se The Dark Knight Rises. For der hadde jeg gjort et poeng ut av å ikke lese anmeldelsene av filmen, for å unngå spoilere som filmanmeldere aldri klarer å unngå å komme med («Filmen er overraskende, spesielt da butleren blir avslørt som morderen«). Så jeg visste svært lite om handling og slutt, og ble stadig overrasket underveis.

Dermed skrudde jeg av Bond-radaren, og håper at det fortsatt er noe jeg har fått med meg om filmen, slik at den kan overraske. Så får jeg ta igjen Bond-nyheter og anmeldelser (som i veldig stor grad ser positive ut) på fredag kveld. Etter noe jeg vil anta er en litt trøttere arbeidsdag enn vanlig.

Og gleder jeg meg til filmen? Å ja, gjett om jeg gjør.

I Oslo starter salget på Saga Kino 09:00, og dukker opp på oslokino.no etter at alle som dukker opp i køen har fått sitt.

I Trondheim kan det lønne seg å dukke opp foran Prinsen Kinosenter til samme tid. Du kan kjøpe online 10:00.

Sjekk din lokale kino for hvordan du kan få kloa i billetter der du vil se den.

Så da er det bare å møte opp med smoking og god tålmodighet for å sikre seg de beste plassene.

Og i forbindelse med Bond is Great Britain, kjører Visit Britain flere konkurranser der du kan vinne en langhelg der du kan leve som Bond. I Norge blir den arrangert sammen med TVNorge og datterkanalen MAX, Coca-Cola Zero, 7-Eleven og SF Norge.

Å delta på konkurransen er såre enkel: send tekstmeldingen bond til 2030, og du er i gang. Du kan lese mer på tvnorge.no/bond.

Og hvordan lever man som Bond? Vel, premien inneholder private turer til Harrods, Aston Martin-fabrikken, og National Art Gallery. Kurs i drinkmiksing og omvisning på Pinewood. Guidet tur i London til Skyfall og Bond-lokasjoner, pluss mer. Så en drømmehelg for en Bond-fantast.

Adele – Skyfall

Ryktene om Adele har gått lenge, og den begynte å bli «bekreftet» for flere uker siden, uten at noe egentlig var bekreftet. Men det var noe «alle» visste selv uten noen bekreftende ord fra Eon. Men i dag ble det endelig offisielt, og singelen blir sluppet på fredag 5. oktober, dagen som har blitt gjort til Global James Bond Day. Og den får naturlig nok premiere kl. 00:07 engelsk tid.

En snutt av sangen, og deler av teksten har begynt å gjøre rundene sine.

Førsteinntrykket? Meh… Ikke noe som sprudler i øregangene, eller trykker til som man gjerne forventer at en Bond-sang skal. Men jeg må innrømme at tittelmelodiene egentlig aldri har gjort det helt særlig store for meg, og jeg hører sjelden på Bond-sanger. For min del hører musikken til i filmen. Som gjør at jeg synes I Know Your Name fra Casino Royale er en fantastisk sang i tittelsekvensen til filmen, men ikke noe særlig uten bilder. Så jeg kan jo bli positivt overrasket under selve filmen. Hvem vet?

Skyfall

Is where we start

A thousand miles and poles apart

Where worlds collide

and days are denied

You can take my name

But you’ll never take my heart

Filmen er i samme spor som Heinekens forrige kampanje, med en verdensmann som kan alt, denne gang noe ufrivillig etter at han snubler over Bond og Sévérine (Bérénice Marlohe) på en togtur. Mens han blir jaktet på av skumle russere gjennom et tog, får vi mange nikk til Bonds 50 år lange filmkariere. Ta en titt på filmen under.

Filmen ledsages også av et Crack The Case-spill som du kan spille på hjemmesiden til Heineken, der poenget er å finne den forsvunne kofferten.

Musikken i filmen er forøvrig sangerinnen Gin Wigmore med sangen Man Like That.