En ny tid, en ny Bond. Etter Licence to Kill havnet Bond i en krangel han ikke kunne skyte seg ut av. MGM/UA ble solgt til det australske TV-selskapet Quintex. De ville slå sammen MGM/UA og Pathé, det franske filmselskapet, men før det skjedde, lisensierte de (via MGM/UA) alle Bond-filmene for TV-visning gjennom Pathé. Dette mente Danjaq, moderselskapet til EON Productions, var i strid med avtalen de hadde med MGM/UA, og saksøkte. Dette utsatte innspillingen av den neste Bond-filmen, som opprinnelig skulle kommet i 1991. Slippdatoen ble utsatt til 1994, og da heller ikke denne så ut til å bli nådd, leverte Timothy Dalton inn sin Walther PKK.
Rollen som Bond gikk uten noen stor overraskelse til Pierce Brosnan, som også var med når Moore ga seg. Men det var fler forandringer, både foran og bak kamera. Albert R. Broccolis helse var dårlig, slik at datteren tok over roret sammen med mannen Michael G. Wilson (som hadde produsert de siste filmene sammen med Broccoli). I steden for å hyre inn en av de gamle Bond-traverene som regissør, falt valget på Martin Campbell, etter at John Woo takket nei. Foran kamera fikk Bond for første gang en kvinnelig sjef, når Judi Dench tok over pulten til M. Den kalde krigen var over, og verden fikk en ny Bond som gikk i en ny retning.
Stikkord: GoldenEye, Martin Campbell, Pierce Brosnan

