Annonse

Blood Stone – Anmeldelse

Postet: 10. November 2010 av Jonas Ingen kommentarer

Da er det nye James Bond-spillet rundet, og jeg har begynt å snegle med rundt brettene med vanskelighetsgraden satt til 007. Hvordan det går? Jeg er hyppig død, for å si det sånn. Men hvordan var spillet. Opptur, nedtur, bomtur?

Jeg må si meg enig med mange av spillbloggene der ute; spillet var sånn midt på treet. Det er mye bra, noe dårlig, men ingenting som roper revolusjon. For å sitere ign.com sin dom: meh. Men dette er i øynene til en gamer. I øynene til en Bond-fan, er det mye bra her, og inntrykket blir litt bedre. Så jeg har ingen anger for å ha brukt penger på spillet, absolutt ikke.

For å begynne et sted: spillet består av to oppgaver. Den ene er å følge spillets historie, der du er på sporet av terrorister som vil produsere kjemiske våpen. Du sniker og skyter deg frem til den ene mellommannen etter den andre, mens nettet snører seg sammen. Fiendene du bekjemper har forskjellige våpen og er varierende skuddsikre. Du blir belønnet med et fiffig “sikkert skudd”-system for alle du nedkjemper for hånd, men det er ikke nødvendig. Mellom skytingen er det dyttet inn noen kjørebrett (som kan være pokkers så irriterende før du får dreisen på kjøringen, som tok litt tid for meg) der du i hovedsak ikke skal krasje.

Den andre oppgaven er å samle etterretning. Dette er informasjon du skanner ved hjelp av mobiltelefonen din. Til dette bruker du en “telefon mode” der informasjon om ting og tang vil komme opp på skjermen. I tillegg til skannbare ting, vil den også vise deg hvor fiendene dine er, og hva de er bevepnet med, som kan være ganskje kjekt. Men siden skjermen blir litt som en dårlig monitor mens telefonen er på, kan det være slitsomt å ha den på. Etterretningen er ikke nødvendig for å komme i mål, men mer som en tilleggsoppgave.

I tillegg får man også trofeer for diverse utførte oppgaver og rekorder.

Skytingen er grei skuring. Du kan få hjelp med skytingen på de laveste vanskelighetsgradene, med at siktet trekkes mot motstanderen når du skyter fra et gjemmested. Du kan enten skyte uten å sikte når du er krøket bak noe beskyttende, eller sikte, men da reiser du deg opp og blir en fin blink. Du kan bare ha to våpen på deg til enhver tid, din trofaste P99 og et valgfritt ett. Du vil snuble over varianter av automatvåpen, en pumpehagle og en rakettskyter. Skytingen blir litt repetetivt i lengden, men skurkene er smartere enn i tidligere Bond-spill. I tillegg fungerer snikingen bedre enn i Quantum of Solace, og det er enkelt å komme seg rundt hjørner eller bytte gjemmested.

Biler styres med styring, gass, brems og brekksladd. Den første store biljakten er i Istanbul, og jeg synes den var kjip de første forsøkene, men jeg har et litt bedre forhold til den nå. Du har lite valgfrihet i kjøringen, og må følge et opplagt spor, så ingen frikjøring i byen, dessverre. Men det ser pent ut når det går fort.

Omgivelsene kan på det beste se fantastisk ut, mens figurene (særlig M i Judi Dench sin form) ser ut som noe du skremmer potensielle Botox-brukere med.

Summa, sumarum, et greit spill. Gøy med originalhistorie, bedre enn Quantum of Solace, masse skyting, lite frihet, og døll tittelmelodi.

Stikkord:

Annonse

Skriv et svar