Octopussy skulle egentlig ha vært Roger Moores siste opptreden som agent 007. Men han ble overtalt av produsentene om å gjøre en til. Nå kan det diskuteres om det var et lurt trekk av Moore. For som etterfølgeren til For Your Eyes Only (1981) og Octopussy (1983), ble dette en aldri så liten nedtur. Mens de to foregående hadde bygd opp historien rundt samme “realistiske” mal som From Russia With Love (1963), ble denne en mer fantasi-film a la Goldfinger (1963).
Men hva er det som gikk galt? Handlingen er jo også mer eller mindre sakset fra Goldfinger: Europeer med ukjent opphav vil ha monopol på en vare, og vil bombe seg til målet. Men mens Goldfinger brukte det håndfaste gullet i Fort Knox, bruker AVTAK den litt mer sci-fi aktige microchipen som terrormål. Oversvømme Silicon Valley? Og så? Følgene av Zorins plan ble aldri særlig utbrodert, og publikum følte seg vel ikke helt skremt. I tillegg har filmen en utrolig lang sekvens i Frankrike, som egentlig ikke fører handlingen noe særlig videre. Legg også på noen slapstickscener (biljakten i Paris og brannbiljakten i San Fransisco) som ikke passer sammen med Walkens psykopatiske Zorin.
Moores svanesang som James Bond spilte inn 152 millioner dollar verden over. Absolutt ikke en småsum, allikevel 30 millioner mindre enn Octopussy. Men med sin sjuende Bond film hadde Moore vist at han hadde klart det umulige: Å etterfølge Connery som Bond, James Bond.
Stikkord: A View To A Kill, John Glen, Med døden i sikte, Roger Moore